Amerikansk fotball kan ved første øyekast virke kaotisk, rart og uforståelig for de uinnvidde.
Det er fordi vår definisjon av ordet fotball ikke stemmer overens med amerikanerens definisjon av det samme ordet. Det vi kaller fotball kaller amerikanere «soccer», og det samme kommer jeg til å gjøre i denne teksten. Opplevelsen av en amerikansk fotballkamp kan for de uten kjennskap til sporten fortone seg på følgende måte:
En haug med folk stiller seg opp i rare formasjoner, deretter høres noen kryptiske utrop og på samme tidspunkt begynner plutselig alle å stresse rundt som hodeløse kyllinger. Noen løper rett inn i hverandre og begynner nærmest å bryte med hverandre, mens andre løper oppover banen. Ballen blir kastet bakover. Det er ikke alltid like lett å se hva som skjer med den, og hvor den befinner seg. Før en får summet seg ligger en haug med folk i en mølje på bakken. Det blåses i fløyter og to-tre dommere kommer løpende ut fra sidelinja med veivende armer for å finne ut hvor ballen befinner seg, hvem som har den og hva som skal skje videre. Til tross for at det kalles fotball så sparkes ikke ballen særlig ofte. Den blir kastet eller løpt med mesteparten av tiden, noe som kan minne mer om håndball. Det benyttes mer beskyttelsesutstyr enn i hockey, og spillerne smeller inn i hverandre hardt og ofte.
Hva er det egentlig som foregår?
Fotball meg i... Amerika?
Det som foregår er en sport som krever konstant konsentrasjon.
En sport der det er av største viktighet at de riktige avgjørelsene tas til riktig tidspunkt.
Noen ganske få sekunder kan avgjøre om en kamp vinnes eller tapes
Dette kan skje totalt uventet og uforutsigbart, eller som et resultat av et vellykket utført og nøye planlagt
spill. Det handler om å holde hodet kaldt og handle klartenkt i pressede situasjoner.
La oss starte med å forklare hvordan banen ser ut. Den er ca. 50 meter bred, og har en lengde på 100 yards – ca. 90 meter - med et målområde på ytterligere 10 yards i lengde i hver ende. En yard tilsvarer litt under en meter. Bakerst i målområdet ved sluttlinjen står målstengene. Akkurat i grensen der banen møter målområdet befinner mål linjen seg.
Fra sin egen mål linje teller man opp til 50 yards på sin egen halvdel av banen før en deretter begynner å telle ned fra 50 til 0 Yards på motstanderens halvdel. Det betyr at dersom en starter med ballen på sin egen 25-yard linje, så må en komme seg 75 yards fremover for å nå målområdet.
For å score må en få en touchdown som betyr at en enten må krysse mål linjen med ballen, eller fange den gjennom luften innenfor målområdet. Klarer en dette resulterer det i seks poeng.
La oss se nærmere på hvordan en jobber seg oppover banen
Hvert lag kan til enhver tid ha inntil 11 mann på banen, og i denne sporten opererer man med egne sett med spillere for angrep og forsvar.
For å ha noen kjente navn å holde oss til, ber jeg om følgende:
La oss forestille oss at Vålerenga spiller mot Lillestrøm.
Fotballkampen åpner med et myntkast. Lillestrøm velger krone, og vinner. Lillestrøm får nå velge om de vil sparke ballen til Vålerenga, eller motta den. Lillestrøm velger å sparke ballen til Vålerenga.
Ballen plasseres på Lillestrøms halvdel av banen, 30 yards utenfor målområdet som Vålerenga skal prøve å komme seg inn i. Lillestrøm sparker ballen nedover banen til Vålerenga, klokken starter og kampen er offisielt i gang.
Store deler av denne sporten går ut på å overraske motstanderen, og ta han på senga. På den annen side må en konstant prøve å forutse hva motstanderen kommer til å gjøre under neste forsøk. Store risikoer kan gi store belønninger dersom en lykkes, men kan også resultere i smertelige nederlag dersom en ikke klarer det en prøver seg på. Det herlige med amerikansk fotball er at det ikke er ulovlig å ta disse risikoene. Det er helt og holdent opp til en selv om man skal ta disse risikoene, og i så fall når og hvordan en gjør det. Det første av slike valg må tas allerede nå.
Vålerenga klarer å motta ballen på 15-yard linjen, og mottakeren må nå velge om han vil forsøke å løpe tilbake med ballen så langt han klarer eller ikke. Lillestrøm kommer stormende nedover banen for å stoppe han ved å tvinge han ned i bakken. I verste fall kan Lillestrøm få ham til å miste ballen, plukke den opp og score en touchdown med en gang.
Dersom mottageren ser at Lillestrøm rekker frem til ham før han klarer å begynne å løpe kan han be om noe som heter «Fair Catch». Det betyr i praksis at han ikke kan flytte ballen fremover i det hele tatt, men til gjengjeld kan heller ikke Lillestrøm røre ham.
Ballbæreren bestemmer seg i dette tilfellet for å løpe så langt tilbake oppover banen som han klarer. Vålerenga forsøker å bane vei for han oppover banen. Kommer han seg hele veien inn i målområdet får Vålerenga en touchdown.
Ballbæreren klarer ved hjelp av noen kjappe manøvre og komme seg unna de første forsvarerne og medspillerne hans klarer å blokkere et par forsvarere, slik at han kommer seg frem til 47-yard linjen på sin egen banehalvdel. Her blir han endelig tvunget ned i bakken av Lillestrøm. Vålerenga er nå 53 Yards unna en touchdown. Klokken stoppes, og det er på tide for Vålerenga og sette i gang sitt første forsøk.
Kan vi starte nå?
Ballen plasseres på 47-yard linjen. Vålerenga må ha minst sju spillere på linje med ballen, og de resterende fire må stå minst én yard bak linjen. Vålerenga har fire forsøk på å komme seg 10 yards (ca. 9 meter) fremover på banen.
Før spillet starter må ballen ligge på bakken, og av de sju spillerne som står på linje med ballen er det senteren i midten som har hånden på den. Ingen kan røre på seg før ballen forlater bakken, og senteren bestemmer når det skal skje. Det er han som kaster ballen bakover til quarterbacken, men ikke før quarterbacken har gitt et klarsignal.
Spilleren som får mest oppmerksomhet
Quarterbacken er den spilleren på laget som unektelig får mest oppmerksomhet. Det er han som får ballen og må gjøre et valg. Han kan kaste ballen til en mottager, gi den til en medspiller eller rett og slett beholde ballen og løpe med den selv. Målet til den som får ballen er uansett det samme, nemlig å boltre seg vei mot målområdet som best en kan.
En grunnleggende del av denne sporten går ut på å forsøke og lure forsvaret til å tro at en kommer til å kaste ballen når en faktisk løper med den eller omvendt. Før spillet starter må forsvaret gjette seg til hva som kommer til å skje under det neste forsøket. Skal de skal satse flest forsvarsspillere på å hindre at ballbæreren får løpt noen vei, eller skal de sende størsteparten av spillerene oppover banen for å gjøre livet surt for mottagerne? Tar forsvaret feil avgjørelse kan det koste dem dyrt, men dersom de har rett stoppes angrepsforsøket kjapt og brutalt.
Quarterbacken kan kun angripes mens han har ballen. Det vanlig at minst 4 medspillere blir stående og beskytte quarterbacken slik at han får tid til å finne en åpen mottager, og motstanderens jobb er å forsøke å takle Quarterbacken før han rekker dette. Dersom quarterbacken mister ballen, eller får den slått ut av hendene kan hvem som helst plukke den opp. Hvis forsvaret får tak i ballen på denne måten er det fullt mulig å å løpe hele veien inn i målområdet og score en touchdown.
Forsvarets jobb forblir den samme uavhengig av hvem som har ballen. Når en spiller løper med ballen vil forsvaret forsøke å dunke den løs fra grepet hans slik at han mister den, eller de vil forsøke å tvinge han ned i bakken. Mister han ballen kan de plukke den opp og dermed er det plutselig de som angriper. Det er ikke uvanlig at dette skjer, og at forsvaret scorer en touchdown på et og samme spill. Løperen har et alternativ til å bli taklet ned i bakken, og det er å løpe ut av banen. Neste forsøk starter i så fall fra det punktet der ballen gikk ut.
Når Quarterbacken kaster ballen må han passe på å ikke kaste den for nærme forsvarerne, for det er deres jobb å prøve å stjele ballen i luften før den når mottageren, eller i det minste slå den vekk fra mottageren før han får tak i den. Derfor er det vanlig å hoppe opp i luften for å få tak i ballen.
For at en pasning skal bli godkjent må spilleren må ha et godt grep og full kontroll på ballen, og han må ha begge føttene plantet i bakken. Pasningen er ikke fullført før han setter begge beina i bakken, derfor er det vanlig at forsvaret prøver å få han til å miste ballen før han kommer seg ned igjen. Det er fullt lovlig for en forsvarer å ta løpefart, takle han i luften og håpe at sammenstøtet får han til å miste ballen. Klarer de å få til dette så er pasningen ikke godkjent og forsøket er over. Rekker han å få beina plantet i bakken, men mister ballen i etterkant så er ballen igjen fritt vilt og reglene er de samme som under et vanlig løpespill.
Når en ikke klarer det
Poenget er altså å jobbe seg oppover banen helt til en når målområdet. Klarer Vålerenga dette så scores det en touchdown, og seks poeng materialiseres oppe på poengtavla. Etter en touchdown er det vanlig å score et ekstrapoeng ved å sparke ballen mellom målstengene fra 2-yard linjen. Dette er nesten en formalitet fordi det er såpass standard å forsøke seg på. Det mislykkes så sjeldent at en touchdown vanligvis regnes som 7 poeng. Det er faktisk mulig å få to ekstrapoeng i stedet for ett. Dette gjøres ved å forflytte ballen inn i målområdet en gang til fra to yards utenfor målstreken i stedet for å sparke den. Sjansene for å klare det er veldig liten. Mislykkes en får en ingenting og må klare seg med seks poeng. Men de 2 poengene kan i visse situasjoner bety forskjellen på en seier eller et tap.
Vålerenga sparker ballen til Lillestrøm. Vålerengas angrepsspillerne må nå komme seg ut av banen, så forsvarsspillere kan innta banen, og så er det Lillestrøms tur til å prøve seg. Slik fortsetter en helt til tiden går ut, kampen avsluttes og vinneren kåres. Blir resultatet uavgjort så avgjøres kampen med sudden death.
Men hva skjer når Vålerenga ikke klarer å komme seg tilstrekkelig langt nok frem for å få fire nye forsøk? I en slik situasjon er det vanlig å benytte det fjerde forsøket på å sparke ballen til Lillestrøm slik at de må starte så langt unna målområdet som mulig.
Unntaket er dersom Vålerenga har kommet seg såpass nærme målområdet at det er mulig å sparke ballen mellom målstengene. Dette kalles for et Field Goal og gir tre poeng. Selvfølgelig ikke så bra som en touchdown, men bedre enn å ikke få noen poeng i det hele tatt.
Men hva om tiden er i ferd med å renne ut og Vålerenga ligger så langt under at 3 poeng simpelthen ikke er nok til å vinne? Eller hva om de er for langt unna målområdet til å kunne klare å sparke ballen inn?
Det finnes enda et alternativ, nemlig å spille fjerde forsøk som et vanlig forsøk i håp om å få fire nye forsøk eller enda bedre - en touchdown. Er de i skikkelig tids eller poeng knipe kan de prøve en desperat pasning nedover banen der de sender så mange mottagere som mulig spurtende mot målområdet i håpet om at en av dem skal klare å bli åpne. Dersom de mislykkes mister de sjansen til å sparke ballen avgårde, og Lillestrøm tar umiddelbart over ballen fra det punktet der Vålerenga startet sitt fjerde forsøk.
Hvem er Sjefen – Du eller Klokka?
Klokken kan bli ens beste venn i løpet av en kamp, men den kan også bli ens verste fiende.
Klarer man å styre den kan en nærmest låse motstanderen sin ute og sørge for at angrepsspillerne deres blir tvunget til å sitte på benken mesteparten av tiden. Dersom man ikke passer på vil en oppleve at klokken styrer over seg. Den kan frustrere en og tvinge en til å gjøre ting man helst ikke vil.
En kamp består av totalt fire omganger som hver består av 15 minutter med effektiv spilletid.
Det spilles to omganger før en lengre pause, og to omganger etter.
I praksis varer en kamp vanligvis så lenge som et sted mellom tre og fire timer.
Hvordan er det mulig at en kamp tar så lang tid?
Klokken stoppes titt og ofte. Den går kun mens ballen er i spill, altså kun mens et lag har en serie med angrepsforsøk på gang. Klokken stoppes hver gang en pasning ikke fullføres eller ballen av andre grunner går i bakken, og den stoppes i alle tilfeller der ballen havner utenfor banen.
Dersom en serie med angrepsforsøk stoppes av forsvaret, stoppes også klokken for å gi lagene tid til å skifte angrepsspillerne ut med forsvarsspillerne og vice versa.
Dersom et angreps spill ender med en touchdown stoppes klokken. Under ekstrapoeng går klokken kun mens ballen er i luften. Når ballen sparkes til det andre laget går klokken kun mens ballen er i luften, og stoppes så fort den som løper den tilbake løper ut av banen eller berører bakken med en annen del av kroppen enn fotsålene.
I tillegg til alt dette kan også hvert lag stoppe klokken tre ganger per halvdel av kampen, ved å be om en Time-Out. Det er vanlig å spare timeoutene for å benytte dem i de to siste spilleminuttene
Tiden stoppes uansett to minutter før slutten av en halvdel fordi disse minuttene vurderes som såpass kritiske for utfallet, De tar i praksis ganske lang tid, og er ofte veldig innholdsrike.
En kan kaste ballen i bakken for å stoppe klokken. Det koster et forsøk, men kan være verdt det dersom sekundene er dyrebare og en er tom for timeouts.
En klokke er ikke nok. Vi trenger flere.
Dette er altså alle tilfellene der klokken stoppes, men tid er faktisk så viktig i dette spillet at det finnes enda en klokke. Denne kalles for spilleklokken, og startes hver gang så fort et forsøk er over.
Spilleklokken gir det angripende laget 40 sekunder på seg til å velge ny formasjon, komme seg i riktig posisjon på banen og sette i gang neste forsøk. Dersom en ikke klarer dette i tide straffes en med å måtte flytte seg noen yards bakover på banen. Spilleklokken sørger for å holde tempoet og tidspresset oppe, uavhengig av alle gangene den vanlige klokken stoppes.
Med så mye fokus på klokke og tid, er det unektelig mye strategi i å styre klokken. Det er vanlig å spise opp tida ved å bevege seg sakte fremover på banen, dersom en leder og det ikke er så mye tid igjen i kampen. Dette sørger for at det andre laget som ligger under får så lite tid som mulig til å ta igjen ledelsen.
Når Vålerenga starter med ballen i første halvdel, betyr det at Lillestrøm starter med den i andre halvdel. Hvis Lillestrøm klarer å beholde ballen størsteparten av den andre omgangen, og scorer poeng med bare 17 sekunder igjen på klokken av første halvdel. så har Vålerenga kun 17 sekundene på seg til å produsere poeng. Lillestrøm starter uansett med ballen i andre halvdel.
Så det er altså Amerikansk Fotball...
Eller ihvertfall et grunnleggende inntrykk og en kjapp innføring i denne sporten. Jeg håper du har et klarere bilde av denne sporten nå, eller kanskje til og med har fått øynene opp for sporten. Teksten er ment å gi mersmak, og den er absolutt ikke komplett. Til det kreves det at en skriver en hel bok.
Jeg har skrevet teksten av ren entusiasme fordi jeg personlig elsker denne totalt uforutsigbare og herlige sporten hvor konsentrasjon og fokus konstant må være på topp, og hvor store avgjørelser må tas under tidspress.
En må gjøre sitt beste for å benytte taktikker som kommer overraskende på motstanderen, slik at han begår en stor feil eller tar en dum avgjørelse.
På den annen side må en selv også konstant gjette seg til hva motstanderen kommer til å finne på, og man gjetter garantert feil et par ganger.
Da er det bare å reagere på stående fot for å hindre – eller i det minste minimere – skaden.
Sist men ikke minst må en aldri glemme at et spill som i utgangspunktet ser katastrofalt ut, når som helst kan snu i din favør og gi deg poeng du aldri så for deg at du ville få.
søndag 18. januar 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar